https://www.youtube.com/@HeroJazzLab

Roadtrip med gleder og utfordringer (?)

02/08/2026

Årets roadtrip startet med besøk i Bjørneparken i Flå, med barnebarna og deres foreldre, alt i alt en flott opplevelse, med herlig samvær og mange fine «nære» opplevelser, kun med det minus at det var 33 – 35 varmegrader – veldig varmt, men nok varmest for bjørnene…. Mye kos de dagene, før vi gamle la ut på de helt lange etapper. Vi har nemlig de fineste barnebarna vi… Etter å ha sagt ha det til dem, la vi ut på veien, i analog bil, med kjøreglede fra øre til øre – smilet til sjåføren altså.

Turen gikk til Bygdin, et av våre favorittsteder for naturskjønne fjellturer. Her møtte vi turens store utfordring. Vi sjekket inn, bar bagasjen opp på rommet og kunne umiddelbart konstatere at det verken fantes toalett eller bad der…!!! Vi raste ned i resepsjonen og lekset opp om hva vi hadde bestilt og ikke fått. En hyggelig ung resepsjonist ga opp å roe ned oss gamle grine-bitere, da det var null ledige alternativer. Hotellsjefen ble tilkalt og prøvde å finne en løsning, mens sinnet vårt langsomt gled av oss, det var tross alt vi som hadde bestilt feil. En natt med do og dusj på gangen kunne vi jo kanskje prøve å overleve – vi bodde jo tross alt i historisk avdeling, og tar jo en utfordring, eller?

Hotellsjefen spanderte til overmål en flaske vin til middagen, så alt ble likevel veldig positivt og hyggelig. Vi spiste lunsj, gikk vår yndlingstur opp til og gjennom Fagerdalen og tilbake langs Bygdin-vannet, og gikk rett i dusjen, på gangen, før middag og kos, og det gikk an! Det var faktisk ikke noe problem, vi er nemlig veldig fleksible vi (?!?) Til og med nattlige toalettbesøk ikledd hotellets morgenkåper og slippers gikk forbausende greit - ingen andre i «do-kø». Så Bygdin leverte nok en gang, selv om det blir rom med bad ved neste høve.

Etter frokost og en fottur til, dro vi av gårde mot neste destinasjon, Ørsta. Av alle steder har min «bror» Terje bosatt seg i Ørsta, med sin skjønne Marianne, som garantert er mer enn god nok grunn til å forlate Østlandet til fordel for regnfulle Ørsta. Vi ble tatt imot på beste vis, solen skinte (!!!) og vi hadde en herlig ettermiddag og kveld med alt som hører til, inklusive inspeksjon av broderens rosebed og prydhage for øvrig. Etter en lang og god frokost satte vi kursen rett vest, med Smørhamn i Bremanger som mål.

Turen dit gikk gjennom noe som må være verdens vakreste natur, med fjord og fjell i skjønn forening. På vei til Rugsund handelssted møtte vi til overmål et par i en møtende Miata av nøyaktig samme modell som vår. Det betød selvsagt en lengre prat fra bil til bil, midt i et veikryss. Så inntok vi Rugsund, hvor vi var med s/y Koz i 2010, nostalgisk med solskinnsbolle og kaffe på brygga. Så ble det Smørhamn neste, hvor vi igjen ble tatt imot på beste måte av fruens barndomsvenninne Synøve og hennes Johan.

Igjen opplever vi å møte gode mennesker som har mye å dele, selv når det er 16 år siden sist. Vi spiste middag sammen i Kalvåg, og hadde en særdeles hyggelig kveld. Etter nok en deilig frokost tauet Synøve oss opp til en topp med en utrolig vakker utsikt, med alt fra fjord og fjell til storhavet rett utenfor. It was really breathtaking!!! Men, ingen ting varer evig, vi må igjen si farvel og suse av gårde for å rekke dagens første ferge. Turen fortsetter i vakker natur, sydover langs kysten, med kurs for Njøten nord for Bergen.

På Njøten finner vi Landet, hvor Anne Grethe og Bjørn tar imot med åpne armer, nydelig middag, kveldstur og hygge som alltid. Disse herlige menneskene er både venner og «tjukke slakta», og ivaretar oss farende fanter på beste vis…. Igjen ser vi hva gode venner betyr, samt hvor greit det er å være fantefølge i våre dager….mulig det hadde vært litt tyngre uten disse vennene rundt forbi. Vi føler oss privilegert, som kan ta en sånn tur!

Vi snirkler og ferger oss videre ned til Odda, og mot nye høyder i vårt vakre land. Haukeliseter står for tur, og er siste stopp på turen. Et lite problem til sniker seg på; Sjåføren har tiltagende magesmerter, og ingenting tyder på at det skal gi seg, så ankomst Haukeliseter blir en todelt greie: Fruen nyter naturen, stedet og middagsmenyen, mens gemalen kun har fokus på innsjekk og toalett, som blir flittig brukt begge veier, før total utflating i sengen, et sted resten av dagen og natten tilbringes.

Etter en lang natts søvn, velger sjåføren et halvt tynt knekkebrød med gulost fra en rikholdig frokostbuffet for å «samle krefter» til siste etappe. Kartleser'n derimot kan ta godt for seg, før hun pakker og sjekker ut, og vi ruller hjem. I skrivende stund er formen fullstendig tilbake, og hukommelsen fylt opp med de beste minner fra en herlig roadtrip, med både «utfordrende» hotellopphold og sorgløse vennebesøk i særklasse. Stor takk til dere som tok imot oss med åpne armer!