Privilegier i livet

Livet er «en gave» sier vi, men det er likevel ikke gratis. Livet kommer med sykdom, smerte, savn og utfordringer. Disse «kostnadene» er høyst urettferdig fordelt oss mennesker imellom, sånn har det alltid vært, og sånn kommer det nok til å fortsette. Det går i bølger dette, og dessverre har vi verdensledere og politiske ledere som fullstendig driter i hvordan folk egentlig har det - virker det ofte som i alle fall. Det eneste vi kan er å prøve å leve de positive mulighetene vi tross alt har i livene våre, og ta vare på de vi har rundt oss, pleie kjærligheten rett og slett, for den et privilegium.

Det er for eksempel et kjempeprivilegium å kunne sitte her som ung for siste gang, og se tilbake på et levd liv, langt fra problemfritt, men trygt og godt, med mye kjærlighet, og ikke minst en klar bevissthet om hva som betyr noe og ikke. Så må det jo innrømmes at en del barnslige gleder også har vært og er en del av livet. Ikke så viktige, men tross alt av betydning, for de gjør takknemligheten enkel å forstå. Dyp takknemlighet har jeg selvsagt for «lotto-gevinsten» det var å bli født i en tid og på et sted hvor akkurat mitt liv faktisk har vært mulig. Sannsynligvis blant de beste...

Ubeskrivelig takknemlig er jeg også for å ha fått min største drøm oppfylt i form av et nesten livslangt forhold til min kjære, over 40 år med akkurat den typen liv jeg alltid har trodd på, med kjærligheten i sentrum. Denne kjærligheten har ført med seg våre barn og barnebarn, som også gir enorm lykke og setter meg i dyp takknemlighet, hver dag. Ja da, jeg har hatt flaks, enorm flaks i livet, men jeg har også tatt noen valg som for min del har vært med på å føre frem til det livet har blitt, og forhåpentlig fortsetter å være en god del år til. En liten serie med privilegier har det blitt, mitt livs privilegier.

Flaks (?) har jeg også med en håndfull virkelig gode venner i livet mitt, og til overmål har jeg, som enebarn, det privilegium det er å ha en bror. Ikke en blodsbror men en valgt en, en bror gjennom over 40 år av livet. En bror å se opp til, en bror å snakke om alt med, en bror å «le seg skakk» med over alt som skjer i vår syke verden. En bror full av ressurser, en bror med stor innsikt, en bror med erfaring fra et langt liv som gründer og medmenneske. En bror som litt senere i livet enn meg fant den store kjærligheten, og maktet å tilkjempe seg den, og å leve den ut. En bror som står fjellstøtt når livets urettferdighet treffer i store doser, og fortsatt er bror og sjelevenn. Det er et privilegium å ha en bror å være stolt av.

Så får man seg «en på trynet» av og til også da, både av en bror, venner, fruen, barna (sjelden) og barnebarna (ikke ennå), og ikke minst livet selv. Det er da det er viktig å ta de riktige valgene. Valg om å forstå og akseptere, for først da får man beholde disse privilegiene…. Poenget mitt her er at vi har mange valg å ta, og ofte må man ta mindre enkle valg for å beholde det livet man er lykkelige i, selv om det der og da kan virke komfortabelt å velge annerledes. Livet byr altså i varierende grad på en del privilegier, og de må vi verne om!