Pause

Nå har det vært pause fra alt det vanlige en stund, skriving, musikk og annet jeg liker å drive med må vike for skikkelig ærbe. Først startet båtsesongen med motortrøbbel, svart røyk og ulyder. Dette måtte utredes med ekstern hjelp, og prosessen ble satt i gang. Det ble pause i båtlivet også, men da kom en transport med 12 nye vinduer til hytta (der vi bor). Det var fint vårvær, og bare å sette i gang, mens ekspertene skulle fikse motor, så seil-sesongen kunne komme i gang igjen. Fikse motor ble fort til bytte til ny motor, og levering til uken, ble fort til utpå sommer'n. Diskusjoner og alternative løsninger ble heftig drøftet mens vindus-prosjektet gikk sin gang.

Det er så mye bedre med jobber man mestrer selv, som å bytte vinduer, enn å være avhengig av folk som selger seg inn til en pris og levering, og senere endrer det meste. Ekstern hjelp med fagfolk blir ofte noe dritt, men ikke alltid. Det finnes faktisk folk som oser av positivitet og løsningsorientering. Tilfeldigvis er det sånne folk i båthavnen vår. Ny motor ble skaffet, hjelp med kran til ut- og inn-løft og teknisk assistanse midt i den mest hektiske tiden var en selvfølge for disse folka, og heldige meg fikk både ny motor i båten og byttet mine 12 vinduer denne våren. Problemet blir bare at dette tar mye tid og krefter, så mye at krefter til kreativ innsats blir minimal, og det er bare å innrømme, det verker i armer bein.

Vinduene ble byttet gruppevis, ved at 3 – 4 gamle vinduer ble fjernet og nye skreddersydde limes og skrus inn i de gamle faststøpte trerammene. Termopanvinduer fra 1972 isolerer ikke mye, sammenlignet med 3-lags energiglass fra 2025. Vi får både tykkere karmer og større lysåpning. Rundt vinduene er det nå plass til ytterligere 50 – 60 mm isolasjon. Byttet 6 tilsvarende sist høst med samme fremgangsmåte og godt resultat. Det er faktisk deilig, gøy og lærerikt å drive den slags ærbe. Variasjon i livet, langtidsferierende muskler blir satt i arbeid, og nattesøvnen blir tung og god.

Dermed har jeg spredd litt info om vårens gjøren og laden, samt forklart hvorfor enkelte ting går så tregt om noen måtte lure. Stress er jo en aktivitet som er lagt på hylla, og i skrivende stund er det kun en drøy uke til start på årets seiltur, med mye innhold og gode opplevelser. Alt dette er ting som ene og alene lar seg gjøre takket være positive folk som ser muligheter og løsninger, der andre bare ser problemer. Takk til alle positivister der ute.

Så er det bare å innrømme, det blir stadig mer paradoksalt å stønne seg gjennom slike i-lands-problemer, mens kriger og drit raser rundt oss. Både vi, og det primære nyhetsbilde ser ut til å ha nok med Gaza og Ukraina, men vi vet det er mer, og vi vet at demokratiet som samfunnsform er på vikende front i verden. Se bare på globusen, og prøv å få et bilde av landarealene som har og ikke har demokratisk styreform, det er ingen god øvelse.

Men hva gjør vi, jo vi akker oss over litt ekstra arbeid, før vi drar på seiltur. Det er egentlig helt sykt, men ting blir ikke bedre om vi alle setter oss ned og depper over hvor jævlig verden er. Vi lever våre gode liv, og er ekstremt takknemlige for muligheten vi har, og som alle både burde og kunne hatt. Fred, trygghet, rom for kjærlighet, mat, drikke og tak over hodet kunne alle hatt, var det ikke for havasjuke, maktsjuke gubber og deres disipler….