Monarkiets Fortreffelighet

En suveren konge er død, og en ny har kommet til. Ikke på grunn av feite valgløfter, ikke på grunn av maktsyke, ikke på grunn av politisk agitasjon, men rett og slett fordi han er født til å gjøre en gjerning for Norge og dets folk. Det er en utrolig bra ordning i et demokrati så lenge viljen er der. Noen ville sikkert hatt en «Donald Trump» eller en «Putin» eller noe, jeg er overlykkelig over at Kong Haakon VIII tar på seg denne oppgaven, og er overbevist om at han vil følge i sin fars forspor og gjøre akkurat det vi trenger i vårt demokrati.

Og vår kjære og savnede Kong Harald V var en konge for folket, en konge for kjærligheten og en konge for toleranse, verdier vi virkelig trenger i vår verden. At monarken også er en ambassadør for norsk industri og næringsliv ut i verden er utrolig viktig, spesielt i en tid hvor en del politikere legger opp til at vi «helst ikke vil ha den slags» i Norge, «vi har jo Oljefondet». I et større perspektiv ser vi uansett at demokratiet fungerer best med en monark i sentrum.

Jeg kan knapt tenke meg et bedre «nav» i samfunnet vårt enn vi har hatt med Kong Harald. At han satt kjærligheten og sitt samvirke med sin dronning så høyt appellerer veldig til meg, og tydeligvis til veldig mange både hjemme og ute. Det må jo sies, at om alle statsoverhoder var som ham, da hadde verden vært et utrolig mye bedre sted for oss alle…. IMAGINE. Alt tyder på at vår nye konge ønsker å gjøre en minst like bra jobb for Norge som sin far, så det vi øvrige nordmenn bør bidra med er jo bare å gi ham og hans dronning full tillitt og arbeidsro i en tøff oppstart.