Mannsdiskriminering

Radio er ofte bra, og i dag hørte jeg intervju med en fotballinteressert mann som foretrakk å se kamper med damefotball. Var det fordi han var så opptatt av kvinner som sådan tro? Nei da, saken var den at han opplevde en ro på stadion, en bedre stemning, blottet for primat-brøl og støyende slitsom oppførsel blant publikum. Noe å tenke på for oss menn som stormer frem, og tror vi tiltrekker oss partnere og beundrere ved å oppføre oss som hulemenn. Det er en del ting vi menn godt kan diskrimineres eller mobbes for, uten at det er særlig synd på oss av den grunn. Og, hvis det er noen kvinner der ute, som tror likestilling går ut på å ta etter menn på dette området, så tenk om igjen, det er absolutt ikke noe å strebe etter.

Selv er jeg blottet for fotballinteresse, men jeg ser jo nyheter, samfunnet rundt meg, og hadde ingen problemer med å forstå hvorfor intervjuobjektet foretrakk kvinnekamper. Går jeg i meg selv, ser jeg hvor lett jeg havner i eget sentrum, nyter ros for god kokkelering til et godt lag for eksempel, til tross for det faktum at uten min kjære hadde festen blitt en katastrofe. Det er en av oss som hyler og stresser, og en som bevarer roen, oversikten, og organiserer det meste, og jeg behøver ikke si hvem som er hvem. Tross alt lever vi som et par, utfyller hverandre og fungerer bra i hverdagen, uten på død og liv å prøve å være så like. Det er bare det at jeg dessverre ser mye gode egenskaper hos kvinner – min kjære spesielt, som vi menn mangler. Som vi menn burde og kunne lære mye av.

Det blir ikke bedre om vi hever blikket og ser oss rundt i verden. Hvem er de store hærførere og krigshissere? Er det mange kvinner blant dem? Jo da, det finnes nok en del kvinner som utøver unødig makt, men det er nok oftest i heimen. Hvem står bak de store krigene, både før og nå? Jo, det er nettopp menn det, maktsyke, «havagærne» menn som totalt har mistet vett og gangsyn i sin higen etter makt og selvforhærligelse. Det er sånne mennesker (menn) vi rett og slett ikke burde ha her på vår allerede skadeskutte planet.

Nei, la ikke likestilling bli til likhet mellom kjønnene. Vi har mye å lære av hverandre, og altså ikke minst vi menn av dere kvinner. La heller likestillingen føre til at vi får flere kvinnelige makthavere her i verden, som oppfører seg og agerer som kvinner, ikke som menn. Det hadde nok ført til større fremskritt her på jorden enn det vi ser i dag. Det har jo skjedd MYE på teknologifronten siden forrige verdenskrig, men jommen ikke mye på den medmenneskelige siden. Kanskje kunne vi begynne med empati? Det er det mange mannlige makthavere som synes å være foruten, og det er rett og slett farlig – svært farlig. Kan man lære empati, eller er det en medfødt egenskap? Har kvinner mer av dette enn menn – det kan absolutt virke sånn.

Så la oss se om det kan hjelpe med litt god mannsdiskriminering, ikke for at vi skal gå i kjeller'n og rope på psykiatrisk hjelp som mobbe-ofre, men snarere håpe at vi menn kan ta et «ta'ræ sammen'a» uten å føle oss krenket av det. Vi behøver IKKE å bli tøffere og råere, snarere omvendt, heller prøve å se litt lenger – det er nok ingen som ønsker seg hulemenn å dele livet med, egentlig. Det ønsker neppe en partner, og i alle fall ikke et helt folk.